Historie

Østli

[Tegning: Olav Skogseth]

Der hvor Østli skole ligger i dag, var det opprinnelig en husmannsplass. Den ble ryddet tidlig på 1800-tallet, og var først husmannsplass under Østre Greverud gård. Østli var så husmannsplass under Ljansbruket fra 1865 - 1905 ( da ble husmannskontraktene erstattet av forpaktningsavtaler).Oppegård kommune kjøpte Østli i 1974 og Østli barneskole ble tatt i bruk 1992.

"I folketellingene fra 1865 finner vi på Østlistuen som "husfader, husmann med jord" den 48 år gamle Nils Poulsen fra Enebakk med kone og fem barn, og som "logerende legdelem", 67 år gamle Marion Sigvardsdatter fra Nesodden.

I 1985 kjøpte Ljansbruket en del skog av eieren på Østre Greverud, og Østli fulgte med på kjøpet. Da er Niels Truelsen på 53 år husmann på Østli. Han bor her med kone og tre barn samt et barnebarn. I tillegg har de tatt inn en logerende svensk jernbanearbeider, Anders Petterson.

I 1876 flyttet en ny husmannsfamilie inn på Østli, Kristian Otto Andresen med kona Maren Ludvige, født Mørk, og sønnen Aksel.

Kristian Otto Andresen var født i 1843 på Fløysbonn, og hadde giftet seg med Maren i 1874. De bodde først et år i Kristiania, men likte seg ikke i byen, og flyttet allerede året etter til Taraldrud, nabogården til Fløysbonn, der Kristians søster var gift. Etter et år på Taraldrud fikk de i 1876 tilbud fra eierne på Ljansbruket om å overta husmannsplassen Østli. Det gjorde de, og her ble de boende resten av sitt liv. Barneflokken økte etter hver til hele ti unger, seks gutter og fire jenter, hvorav ni vokste opp. En av jentene døde ved fødselen.

Kristian Otto Andresen hadde pliktarbeid på Ljansbruket og lønna var 60 øre dagen om vinteren og 80 øre om sommeren med ti timers arbeidsdag. Kona Maren dyrket poteter, bær og grønnsaker og hadde dyr på båsen å stelle for. Hun gikk rundt, helt inn til Nordstrand og Bekkelaget, og solgte egg og bær. Etter noen år begynte hun å dyrke jordbær som hun dro til torget i Kristiania og solgte. I Kristians tid på Østli ble jordveien utvidet fra ca. 5 mål i 1876 , og etterhvert til hele 35 mål. I 1905 var det slutt på husmannskontraktene under Ljansbruket, de ble erstattet med forpaktningsavtaler.

Kristian døde i 1915 og Maren i 1918, og en av sønnene, Ragnar, overtok husmannsplassen etter sine foreldre og drev den til 1925.

Deretter overtok Erling Sæthern plassen Østli. Han kom opprinnelig fra plassen Sæthern ved Sognsvann i Nordmarka, men hadde tre år tidligere kommet flyttende med far, mor og åtte søsken til plassen Korsveien under Østre Greverud. Erling Sæthern drev Østli frem til 1956. Da fikk han kjøpt og fradelt en tomt av Østli og bygde seg hus der. Da Ljansbruket ble oppløst i 1948, arvet Harald og Eivind Sundt plassen. "

(Utdrag fra Willy Østbergs artikkel: " Østli - fra husmannsplass til skole", ØB, 2.10.03)

En bjørnehistorie fra Østli

"Det er en bjørnehistorie knyttet til Østli, som en ikke er helt sikker på om stemmer, men historien er fortalt gjennom generasjoner og er som følger:

Tidlig på 1800 - tallet hadde en bjørn slått inn fjøsdøra på husmannsplassen Østli og gått løs på buskapen. Det ble et fryktelig leven i fjøset og husmannen på plassen kom styrtende til. Han fikk stengt døra fra utsiden, og greide ved hjelp av flere som kom til å få avlivet bjørnen. En ku som stod på båsen måtte også bøte med livet. Bjørnen ble flådd og bjørneskinnet beholdt Østli. Etter noen år solgte husmannsfolket bjørneskinnet til eieren av Kullebund gård, der det ble i mange tiår og ble brukt som kjørepels om vinteren, det vil si en pels å bre over seg når en var ute å kjørte hest og slede på kalde vinterdager. Det som i hvert fall er sant er at på 1960-tallet ble bjørnepelsen gitt bort til Follo Museum, der den i dag henger på veggen i Børsumbygningen."

(Fra Willy Østbergs artikkel " Østli - fra husmannsplass til skole", ØB, 2.10.03)