Historie

Frydenberg

Nordre Greverud Vel beskrives gjerne som området i "hele Frydenbergveiens lengde" mellom jernbanen og lysløypa. Mange av vellets beboere har Frydenbergveien som sin adresse. Frydenbergveien er kalt opp etter en husmannsplass.

"Frydenberg var en husmannsplass under Vestre Greverud som lå på østsiden av jernbanen, et stykke nord for selve gården. Hele området med villaer som ble utparselert fra Greverud mot Myrvoll på østsiden av jernbanen blir kalt Frydenberg-området, og Frydenbergveien oppkalt etter husmannsplassen går nord - syd gjennom villabebyggelsen. Når plassen ble ryddet er ikke godt å si, men vi finner den omtalt i folketellingene fra 1865. Da var det Hans Johnson som var husmann med jord på plassen. Han bodde her sammen med kona Lisa Johannesdatter og et fosterbarn på 7 år.

I 1875 finner vi hele ni personer boende på husmannsplassen. Det er Hans Johannessen som har blitt husmann på Frydenberg. Han var eldste sønn av husmannsfolket på Tusse ved Sætre, og var i tillegg utlært som skomaker. Sammen med kona Julie Svendsdatter fra Enebakk hadde Hans to sønner og en datter. I tillegg bor det på Frydenberg to losjerende svenske jernbanearbeidere, samt en tjenestegutt og en gammel enke som har fattigunderstøttelse.

I 1891 står det i folketellingene at Frydenberg er ubebodd og bestyres av Bernhard Skjerven, som er født i 1863 og kommer fra Maridalen. Han bestyrer Frydenberg for eieren av Vestre Greverud Andreas Biltvedt, og forpakter samtidig småbrukene Sætrebråtan og Kullebundbråtan. Senere gifter han seg med datteren til Andreas Biltvedt og blir eier av Vestre Greverud. I folketellingene for 1900 finner vi på ny en husmannsfamilie på Frydenberg. Det er Arnt Frydenberg og kona Birthea Birgersdatter med fem sønner og en datter.

I 1912 blir Frydenberg skilt ut fra Vestre Greverud og overtatt av nest eldste sønn til Andreas og Laura Biltvedt, Nils Anton. Etter noen år selger han Frydenberg til familien Mathisen, og kjøper seg gård i Fet, og senere i Enebakk. Frydenberg blir på 1920-tallet og utover utparselert til villatomter. "

(Hentet fra Willy Østberg: "Greverud gårdenes historie", 1997)