Historie

Stabburet på Østre Greverud gård i våre dager. (Foto: John Vedde)

Østre Greverud gård

Selv om vellet kalles Nordre Greverud Vel, anser vi gården Østre Greverud som en del av vårt område - det finnes jo ikke noe vel som heter Østre Greverud. Området rundt denne gården fra tidlig middelalder er høyt skattet som rekreasjonsområde for vellets beboere, sommer som vinter. Gården ble i år 2000 valgt til Oppegård kommunes tusenårssted.

Det er høy aktivitet på området i dag - og vi kan nevne:

- Oppegård Golfklubb har drevet golfklubb på jordene til gården fra nittitallet og har lokaler i våningshuset på gården.

- Spisestedet Grevestua åpnet 1994, men brant ned i 2001. Nytt spisested i det nyoppbygde våningshuset - Grevestua Mat & Vinhus- åpnet 2003.

- Skiforeningen sørger hver vinter for skiløyper og skiskole på jordene rundt gården og har også lokaler på gården.

- Oppegård Husflidslag disponerer lokale på gården med en gammel steinovn, der de baker og selger bakverk til publikum enkelte helger.

- Oppegård Idrettslag flyttet 2005 inn i nytt klubbhus ved idrettsbanene som er anlagt ved gården. Nordre Greverud Vel bidro til finansieringen av huset, og har nå kontorplass og møtelokaler i dette huset.

Østre greveruds historie

"Vi vet ikke sikkert hvor gammel Østre Greverud gård er, men navnet tyder på at gården er ryddet en gang i tidlig middelalder, antagelig engang i siste halvdel av år 1000. Betydningen av navnet har det vært spekulert en del på, og det er lite sannsynlig at forstavelsen i navnet har noe med den adelige tittelen Greve å gjøre. En teori er at navnet opprinnelig var "Greifarrud", som skulle bety rydningen ved det greie faret. Når vi vet at oldtidsveien gikk gjennom rydningen så kan det være dette "greie veifaret" det refereres til.

Men det understrekes at dette er bare en av flere teorier til navneopprinnelsen. Det er gjort flere funn av steinøkser fra yngre steinalder på gårdens grunn. Disse øksene oppbevares hos Oldsakssamlingen.

Greverudgårdene fremstår i dag som to gårder, østre og vestre. Disse gårdene har en gang hørt sammen, og delingen av gårdene skjedde antagelig en gang på 1500-tallet. Ved gårdsmatrikkelen i 1660 og folketellingene i 1664 og 1666 er det to Greverud -gårder. Den første eieren vi finner er Bryn Torbjørnson i 1664.

Utover 1600-tallet og gjennom hele 1700-tallet var det hyppige eierskifter og flere eierparter i gården. I 1672 ble Østre Greverud gård utnevnt til postgård, med plikt til å føre posten til Ris gård i Nordby. Denne ordningen med faste postbønder varte helt frem til 1837, da en ordning med faste postryttere ble innført. I 1803 blir endel av skogen som hørte til gården solgt til major Ingier på Ljansgodset, og i 1864 ble ytterligere endel skog med husmannsplassen Østli solgt til Ingiergodset.

Ved folketellingene i 1801 er det Berte Aslaksdatter på 79 år som står oppført som eier av gården. Ved neste folketelling i 1865 er Nils Vebjørnsen Bjerke eier, og det er samme eier 10 år senere. Da er besetningen på 3 hester, 5 kuer, 2 kalver og 2 sauer.

I 1889 kjøper Jens Krogsti gården. Jens Krogsti er i tillegg til gårdbruker også malermester og det er han som har malt takmaleriene i stuene på gården. Jens Krogsti starter også et teglverk der hvor Odlobygget står i dag. Dette går etter noen års drift konkurs og Krogsti må gå fra gården, som da overtas av Olaus Hansen Tjernes fra Rakkestad. Siden har gården vært i Tjernesfamiliens eie helt til kommunen overtok gården på midten av 1980-tallet.

Det har gjennom 1700 og 1800-tallet vært flere husmannsplasser tilknyttet gården. Disse plassene var Østli, Korsveien, Dammen, Grytebråtan og Nylennet. Dessuten ble det i 1868 vedtatt i sognestyret for Oppegård at man skulle kjøpe grunn fra Østre Greverud gård for å bygge en fattigbolig i kommunen. "